veiviseren

Jeg har gått og bedt om et tegn... et varsel... en veiveiser.
I går fant jeg.. tror jeg...

hm... det får meg til å undre

Skulle vært så enkelt. Alle tingene man til daglig går og undrer seg over. Hvofor ting er som de er, eller har blitt som de har blitt. Jeg har lyst til å fortelle en underlig og vakker ting til dere som leser her.
For noen år siden døde min mor av kreft. Natten da hun døde drømte to av hennes nærmeste venninner at hun dro opp til Karlsvognen etter sin død og at hun viste dette til dem. Den natten skjønte de at hun døde.. I begravelsen fortalte venninnene til min mor dette i en tale. Det var sterkt og vakkert.
Jeg flyttet til en ny by i fjor sommer. Dette året har vært fylt med mye spennende men også mange utfordinger. Jeg har kjøpt meg en leilighet med vinduer opp mot himmelen. En kveld da livet føltes litt tungt, lå jeg i sengen og tittet ut av vinduet, og der, rett over mitt hodet, lyser karlsvognen. Stor, flott og trygg henger den over meg og mitt vindu.
Jeg opplever det som at hver kveld vokter min mor over meg og passer på at vi har det bra her nede..
Hva man undres over...

Helg

Da var denne helgen over og en ny uke ligger for tur. Denne helgen har vært full av fotball og barn. En fin helg. Bor i den delen av Norge som ikke får gleden av all snøen som laver ned. Savner snø og ski. Desto fortere har vi fått vår her i byen, i dag skinte solen og det var deilig vårdrag i luften. Jeg vandret rundt i små joggesko og syntes livet var deilig.

Ellers leser jeg en bok som er å anbefale, Christer Mjåset sin bok "legen som visste for mye"..

Ny uke, nye muligheter

sukk

Kjønnsbegeistring

I dag har jeg lært et nytt pronomen. Hin.. et pronomen som beskriver han eller henne som er både han og henne. Prøve å forklare kort: jeg har vært på foredrag med Espen Esther Pirelli i kveld sammen med hin kone. Tema var kjønn og identitet. Jeg ble berørt helt inn i sjelen. Livet består av så mange farger og kombinasjoner, og det er utrolig flott at et menneske kler seg så naken og gir kjønnsbegeistringen et ansikt. Ole som bare vil bruke kjole.. Gud skapte mennesket i sitt bilde, som mann og kvinne: med andre ord Gud var både mann og kvinne!
Heia Pirelli

Natt

Det er stille i huset. Vinden uler utenfor viduene våre. Regnet faller i strie strømmer ned fra den sorte himmelen. Jeg er våken. Før i tiden, da jeg var yngre pleide jeg å være våken til "vargtimen"kom. Det var noe spesielt med denne tiden på døgnet. Noe magisk som fikk alle skyggene til å bli korte, og nesten forsvinne helt vekk i mørket. Et stearinlys som blafret av trekken kastet skygger på veggen og lagde stemningen jeg var ute etter.
Jeg hadde helt glemt hvor mye jeg nyter denne timen. Hvor deilig det er å være våken når alle andre sover. Hvor godt det er å få plass til tankene i en hektisk hverdag.
Jeg hadde helt glemt det. Helt
hm...

I kveld er jeg våken. Jeg minnes, og minnes godt. Det uler utenfor vinduet, men det roer seg inne i meg. Jeg føler at mørket legger en beskyttende kappe rundt meg og det får meg til å føle meg trygg. Mørket er godt.
Et lite lys som brenner.
Vargtimen.

livet

Livet

Verdensoppfatning


Magien i livet.
Det du ser men som ikke er synlig.
Det du fornemmer som du ikke kan ta på eller beskrive.
Fantasien som lever sitt eget deilige liv inne i deg..
Livets falsetter
Livet

Godt nytt år

Da er det januar. Ikke så ofte jeg skriver her inne, og jeg kløner veldig med design og div. Har akkurat prøvd å flytte bloggen min over til ipublisher.no, men det fikk jeg ikke til. Utrolig irriterende å være så hjelpeløs på data. Et av de stedene i livet jeg føler meg "lost". Min datter må stadig vekk være nødhjelp og heldigvis at jeg har henne. Så da er jeg tilbake igjen her for å prøve å gjøre bloggen litt mer spennende dette året- det forrige året ble en fiasko, så fallhøyden er ikke så stor. Skal ikke så mye til før det blir bedre.

Fant et fint bilde på nettet som jeg våger meg til laste opp. Bilde av en sommerfugl som et symbol på frihetens mulighet som ligger i blogg verden.Skal legge det til som en liten hjelper...

Ellers har jeg ikke funnet meg til rette helt her i bloggverden. Hva skal jeg egentlig tørre å skrive om. Jeg er full av beundring for alle blogger jeg leser, både de med ord og bilder. En blogg som virkelig skiller seg ut er Busters notater. Så mye som kan bli sagt med et stille bilde. serdet er mange som leser han, så jeg er nok ikke alene om beundringen.
Kanskje det kommer etterhvert som jeg skriver meg videre. Vi får se hva jeg får til.

Gleder meg til vårens skriverier uansett