Natt

Det er stille i huset. Vinden uler utenfor viduene våre. Regnet faller i strie strømmer ned fra den sorte himmelen. Jeg er våken. Før i tiden, da jeg var yngre pleide jeg å være våken til "vargtimen"kom. Det var noe spesielt med denne tiden på døgnet. Noe magisk som fikk alle skyggene til å bli korte, og nesten forsvinne helt vekk i mørket. Et stearinlys som blafret av trekken kastet skygger på veggen og lagde stemningen jeg var ute etter.
Jeg hadde helt glemt hvor mye jeg nyter denne timen. Hvor deilig det er å være våken når alle andre sover. Hvor godt det er å få plass til tankene i en hektisk hverdag.
Jeg hadde helt glemt det. Helt
hm...

I kveld er jeg våken. Jeg minnes, og minnes godt. Det uler utenfor vinduet, men det roer seg inne i meg. Jeg føler at mørket legger en beskyttende kappe rundt meg og det får meg til å føle meg trygg. Mørket er godt.
Et lite lys som brenner.
Vargtimen.